BevissthetsTrening™ er det forskerne kaller «selv-guidet». Dette betyr at etter kurs, sitter deltakerne igjen med teknikker som kan brukes for å håndtere små og store oppgaver og utfordringer i hverdagen. Teknikkene kan blant annet brukes til å jobbe med personlige mål, håndtere og regulere følelser som ligger bak negative erfaringer, eller for å få bedre relasjoner til andre mennesker. De kan brukes hjemme i egen stue, uten behov for veiledning. Velikova og Nordtug (2017) trekker frem et kjent eksempel som det å oppleve irritasjon over en kollega. Teknikkene kan brukes til å endre på følelser knyttet til irritasjon over en kollega, slik at man går fra en tilstand preget av irritasjon og misnøye, til mer ro, fokus og konsentrasjon. Det er med andre ord et lovende verktøy for å fremme evne til omstilling, problemløsning og samarbeid i samfunnet. Utfordringen er å sette inn tiltak der tiltakene gir best effekt.

En rekke studier viser at det gir best effekt å sette inn tiltak på de arenaene der mennesker ferdes til vanlig (Helsedirektoratet, 2014; Holte, 2016). Det er videre enighet om at sosial støtte, mestringserfaringer og en opplevelse av å håndtere hverdagens oppgaver og utfordringer fremmer god psykisk helse og livskvalitet (Helsedirektoratet, 2014). Derfor er det et viktig poeng å legge til rette for at mennesker opplever sosial støtte og mestring i barnehage, skole, studiested, arbeidsliv og familieliv.

Utdanning
Det er mange risikofaktorer for å utvikle psykiske lidelser, utenforskap og issolasjon. Noen av dem er vansker på skolen, mobbing, familieforhold, mishandling, overgrep, fattigdom. Holte (2016) viser til at barnehager og skoler er våre viktigste arenaer for å sette inn tiltak før sykdom inntreffer.

Noe av grunnen til at barnehage og skole er så viktig, er fordi dette er en unik arena for å gi mennesker det de trenger for å utvikle god helse; nemlig sosial støtte, mestringserfaringer, og strategier for å håndtere livets oppgaver og utfordringer. Barnehage og skole er særlig viktig for de som står i fare for å falle ut av samfunnet på ulike måter. I dag vet vi at tidlige barndomserfaringer er av stor betydning for hvilken retning livet tar (Getz, Kirkengen og Ulvestad, 2011). Nyere kunnskap fra en rekke disipliner og fagfelt viser at hjernen og hele nervesystemet vårt formes av erfaringer, og at tøffe barndomserfaringer setter hjernen i overlevelsesmodus. En hjerne som er i overlevelsesmodus sender stress-signaler til resten av kroppen, noe som igjen påvirker immunsystemet og vår fysiske helse. I tillegg til at en hjerne i overlevelsesmodus vil ha større vanskeligheter med å regulere følelser og atferd (Nordanger og Braarud, 2014), noe som gir større risiko for utenforskap i samfunnet (Getz et al, 2011).

Det er to tiltak som er særlig effektivt å sette inn i barnehage og skole. Det ene er å styrke voksnes samhandlingskompetanse, da kvaliteten på samhandlingen mellom voksne og barn er den enkeltfaktoren som har størst betydning for barn og unges læring og utvikling (Skaalvik og Federici, 2013: Drugli og Nordahl, 2014: ). Det andre er å lære barn og unge om sammenhengen mellom følelser, tanker og handlinger, samt gi trening i å håndtere livets oppgaver og utfordringer (Holte, 2016).

Vårt fokus er først og fremst rettet mot voksnes holdninger og væremåter i møte med barn og unge. Deretter er fokuset hvordan gi barn og unge «kunnskap om livet», og teknikker for å håndtere livets oppgaver og utfordringer. Når vi har det fokuset, i nevnte rekkefølge, vil det fremme et godt psykososialt miljø, preget av gode relasjoner, samarbeid og helhetstankegang.

God samspillskompetanse handler om å kunne møte foresatte, kollegaer, barn og ungdom på en god måte. Dette forutsetter god forståelse for andre mennesker sine følelser og ulike sosiale situasjoner (Skaalvik og Federici, 2013). Forskning på BevissthetsTrening™ viser at denne forståelsen fremmes etter kurs (Velikova og Nordtug, 2018). God samspillskompetanse handler også om å vite hva som må gjøres når ingen teori eller metodikk gir klare svar. Forskningen på BevissthetsTrening™ viser også at vi styrker vår intuisjon, kreativitet, årvåkenhet og empati (Velikova og Nordtug, 2018). Ressurser som gjør at vi lettere vil kunne improvisere gode løsninger i den til enhver tid unike praksissituasjon, slik at vi kan legge til rette for sosial støtte og gode mestringserfaringer.

Det er også viktig å nevne at selvregulering er selve grunnmuren for læring, en egenskap som også har stor betydning for hvor bra man klarer seg gjennom livet. Både når det gjelder utdanning, økonomi, risiko for kriminalitet og utvikling av helseproblemer. Men selvregulering er ikke noe som kommer av seg selv. Barn lærer selvregulering av voksne som er gode på det selv (Størksen, i.d). En hovedkonklusjon i forskningen på BevissthetsTrening™ er at treningen styrker vår evne til selvregulering (Velikova og Nordtug, 2018).

Det å kunne regulere følelser, arbeide strukturert og konsentrert, samt skape trygge sosiale tilknytninger er identifisert som det viktigste vi kan gjøre for å fremme god psykisk helse og livsmestring hos barn og unge. Det etterspørres derfor en intervensjon som fyller disse kravene, og det viser forskning at BevissthetsTrening™ gjør (Velikova et al, 2017: Velikova og Nordtug, 2018).

Arbeidslivet
Angst og depresjoner er blant de vanligste årsakene til sykefravær. Dette er vondt for det enkelte individ, samtidig som det gir store økonomiske konsekvenser for samfunnet (Folkehelseinstituttet, 2012). Det å kunne forebygge angst og depresjon før det utvikler seg til sykdom og fravær vil derfor kunne gi store besparelser for arbeidsplassen og for samfunnet. Som nevnt viser forskning at BevissthetsTrening™ er et lovende verktøy for å gjøre dette (Velikova og Nordtug, 2018).

BevissthetsTrening™ har betydning for å håndtere hverdagens små og store oppgaver og utfordringer. Som for eksempel når vi skal jobbe med å nå våre mål, eller vi opplever å bli irritert på en kollega på arbeidsplassen. Det at deltakerne sitter igjen med to teknikker som kan tilpasses bruk for den situasjonen de står i, uten veiledning, gjør at BevissthetsTrening™ er vurdert som gunstig for å forsterke samarbeid og effektivitet på arbeidsplassen (Jensen, 2017).

Hjernehelse og helsetjenestene
Hjernehelse er et forholdsvis nytt begrep i Norge. Hjernehelse handler om helsetilstanden knyttet til funksjoner, sykdommer, skader og tilstander i hjernen. Dette kan være alzeimer, demens, posttraumatiske stresslidelser, depresjon, angst, oppmerksomhetsvansker og atferdsvansker - rett og slett alt som foregår i hodet (Helse - og omsorgsdepartementet, 2017).

Felles for hjernesykdommer er at de gir tap i kognitive funksjoner og kan gi endringer i personligheten. Helsetjenestene mangler kompetanse når det gjelder psykososial og kognitiv rehabilitering etter sykdom (ibid). Når det gjelder sistnevnte (styrke kognitive funksjoner) blir BevissthetsTrening™ vurdert som et lovende verktøy i behandling av hjernesykdommer, når den er integrert som en del av behandlingsopplegget (Velikova og Nordtug, 2018).