Bærekraftige løsninger

God psykisk helse er samfunnsnyttig

God psykisk helse betyr mer enn fravær av psykiske lidelser. Det handler om å oppleve glede og mestring gjennom deltakelse i samfunnet. Gjennom arbeidsliv, studier, i vennskapsforhold og familieliv. Det handler om en opplevelse av å mestre livets oppgaver og utfordringer.

Psykisk uhelse kan betegnes som å streve med å oppleve glede og mestring i hverdagen, noe som er en stor helse og samfunnsutfordring (Helsedirektoratet, 2014). Dette kan oppleves vondt for hvert enkelt individ, samtidig som det har store økonomiske og tidvis voldelige konsekvenser for samfunnet (Borgen og Stenhaug, 2017).

Vi som jobber med BevissthetsTrening™ har som et stort mål å fremme god helse og livskvalitet for alle mennesker. Vår filosofi er at når hvert enkelt individ får dekket sine grunnleggende behov, samt blir gitt mulighet til å følge sine drømmer, vil vi skape et samfunn som gir plass til alle. Dette ved at vi tenker smartere og mer effektivt i samarbeid med andre, slik at vi finner bedre og mer bærekraftige løsninger for samfunnet.

Samfunnsbesparelser ved å fremme smart tenkning i befolkningen

De totale kostnadene grunnet sykdom og ulykker er beregnet til å utgjøre cirka 1 860 mrd. i 2013. Inkludert i dette er blant annet tapte leveår og tap av livskvalitet. Helsetjenestekostnadene er anslått til 274 mrd. kroner, og produksjonstapet (tap av skatteinntekter) er estimert til 186 mrd. (Helsedirektoratet, 2013). Psykiske lidelser er de sykdommene som koster samfunnet mest penger, og er estimert til 185 milliarder i året (Holte, 2016).

Psykiske lidelser er også en viktig årsak til frafall i videregående opplæring (mellom hver fjerde og femte elev som ikke fullfører videregående), noe som også koster samfunnet mange milliarder. I tillegg bruker vi mange milliarder for å forebygge frafall (Falch, Johannesen og Strøm, 2009). Foreløpig bruker vi penger på tiltak som gir minimal effekt (selv om vi har begynt å se en svak positiv utvikling nå) (Regjeringen, 2017) og som dermed er enda mer penger tapt. Frafall har stor betydning for helse og livskvalitet i form av økt risiko for arbeidsledighet, kriminalitet og dårlig helse (Falch, Joannesen og Strøm, 2009).

Slike oversikter er forholdsvis stabile fra år til år, og vil derfor kunne gi en oversikt om vi beveger oss i riktig retning når vi jobber for å fremme god fysisk og psykisk helse i samfunnet (Helsedirektoratet, 2013).

Det er mye vi kan gjøre for å spare samfunnet for disse kostnadene. En ting er å skape gode behandlingstilbud som virker for de som har blitt syke. Men som Holte (2016) viser til, er det viktigste vi kan gjøre å sette inn tiltak før vi har blitt syke. Og da må vi sette inn tiltak som fremmer mental kapital i befolkningen. Uten mental kapital er annen kapital lite verdt. Og med mental kapital mener han vår evne til å regulere følelser, bruke logikk og kreativitet, koordinere vår atferd i møte med andre, samt møte sosiale utfordringer og konflikter på en god måte.

Det er gjennomført to forskningsprosjekter på BevissthetsTrening™ som viser at denne hjernetreningen nettopp fremmer mental kapital (Velikova, Sjaaheim og Nordtug, 2017; Velikova og Nordtug, 2018). Forskningen ble gjort på friske mennesker, men inkludert i studiene var også deltakere som var nær ved å utvikle depresjon. Forskningen på BevissthetsTrening™ viser at de som var nær ved å utvikle depresjon hadde stor nytte av kurset. Etter ett kurs, 12 uker med hjemmetrening og en repetisjon av kurset, var de depressive symptomene borte hos samtlige deltakere.

Både de med depressive symptomer og de friske evaluerte seg selv som mer tilfredse med livet og mer effektive etter kurs. Forskningen viste også at treningen gir økt evne til å regulere følelser, samt å bruke logikk, intuisjon og kreativitet for å løse oppgaver og utfordringer. Samtidig øker non- verbal ressonering som er en indikator på generell intelligens (ibid).

Å fremme smart tenkning er viktig i en tid med mange store oppgaver og utfordringer. Med tanke på hvor mange som strever med angst og depresjon, kan virkningsfulle forebyggende tiltak mot disse lidelsene spare samfunnet for store kostnader (Holte, 2016). Når vi ikke er depressive er det også lettere å tenke smart. Det ligger derfor stor økonomisk og «tankemessig» gevinst i å kunne forebygge depressive symptomer før det utvikler seg til depresjon, slik det gjøres med BevissthetsTrening™ (Velikova og Nordtug, 2018).

Vi må sette inn tiltak der tiltakene gir effekt

BevissthetsTrening™ er det forskerne kaller «selv-guidet». Dette betyr at etter kurs, sitter deltakerne igjen med teknikker som kan brukes for å håndtere små og store oppgaver og utfordringer i hverdagen. Teknikkene kan blant annet brukes til å jobbe med personlige mål, håndtere og regulere følelser som ligger bak negative erfaringer, eller for å få bedre relasjoner til andre mennesker. De kan brukes hjemme i egen stue, uten behov for veiledning. Velikova og Nordtug (2017) trekker frem et kjent eksempel som det å oppleve irritasjon over en kollega. Teknikkene kan brukes til å endre på følelser knyttet til irritasjon over en kollega, slik at man går fra en tilstand preget av irritasjon og misnøye, til mer ro, fokus og konsentrasjon. Det er med andre ord et lovende verktøy for å fremme evne til omstilling, problemløsning og samarbeid i samfunnet. Utfordringen er å sette inn tiltak der tiltakene gir best effekt.

En rekke studier viser at det gir best effekt å sette inn tiltak på de arenaene der mennesker ferdes til vanlig (Helsedirektoratet, 2014; Holte, 2016). Det er videre enighet om at sosial støtte, mestringserfaringer og en opplevelse av å håndtere hverdagens oppgaver og utfordringer fremmer god psykisk helse og livskvalitet (Helsedirektoratet, 2014). Derfor er det et viktig poeng å legge til rette for at mennesker opplever sosial støtte og mestring i barnehage, skole, studiested, arbeidsliv og familieliv.

Utdanning
Det er mange risikofaktorer for å utvikle psykiske lidelser, utenforskap og issolasjon. Noen av dem er vansker på skolen, mobbing, familieforhold, mishandling, overgrep, fattigdom. Holte (2016) viser til at barnehager og skoler er våre viktigste arenaer for å sette inn tiltak før sykdom inntreffer.

Noe av grunnen til at barnehage og skole er så viktig, er fordi dette er en unik arena for å gi mennesker det de trenger for å utvikle god helse; nemlig sosial støtte, mestringserfaringer, og strategier for å håndtere livets oppgaver og utfordringer. Barnehage og skole er særlig viktig for de som står i fare for å falle ut av samfunnet på ulike måter. I dag vet vi at tidlige barndomserfaringer er av stor betydning for hvilken retning livet tar (Getz, Kirkengen og Ulvestad, 2011). Nyere kunnskap fra en rekke disipliner og fagfelt viser at hjernen og hele nervesystemet vårt formes av erfaringer, og at tøffe barndomserfaringer setter hjernen i overlevelsesmodus. En hjerne som er i overlevelsesmodus sender stress-signaler til resten av kroppen, noe som igjen påvirker immunsystemet og vår fysiske helse. I tillegg til at en hjerne i overlevelsesmodus vil ha større vanskeligheter med å regulere følelser og atferd (Nordanger og Braarud, 2014), noe som gir større risiko for utenforskap i samfunnet (Getz et al, 2011).

Det er to tiltak som er særlig effektivt å sette inn i barnehage og skole. Det ene er å styrke voksnes samhandlingskompetanse, da kvaliteten på samhandlingen mellom voksne og barn er den enkeltfaktoren som har størst betydning for barn og unges læring og utvikling (Skaalvik og Federici, 2013: Drugli og Nordahl, 2014: ). Det andre er å lære barn og unge om sammenhengen mellom følelser, tanker og handlinger, samt gi trening i å håndtere livets oppgaver og utfordringer (Holte, 2016).

Vårt fokus er først og fremst rettet mot voksnes holdninger og væremåter i møte med barn og unge. Deretter er fokuset hvordan gi barn og unge «kunnskap om livet», og teknikker for å håndtere livets oppgaver og utfordringer. Når vi har det fokuset, i nevnte rekkefølge, vil det fremme et godt psykososialt miljø, preget av gode relasjoner, samarbeid og helhetstankegang.

God samspillskompetanse handler om å kunne møte foresatte, kollegaer, barn og ungdom på en god måte. Dette forutsetter god forståelse for andre mennesker sine følelser og ulike sosiale situasjoner (Skaalvik og Federici, 2013). Forskning på BevissthetsTrening™ viser at denne forståelsen fremmes etter kurs (Velikova og Nordtug, 2018). God samspillskompetanse handler også om å vite hva som må gjøres når ingen teori eller metodikk gir klare svar. Forskningen på BevissthetsTrening™ viser også at vi styrker vår intuisjon, kreativitet, årvåkenhet og empati (Velikova og Nordtug, 2018). Ressurser som gjør at vi lettere vil kunne improvisere gode løsninger i den til enhver tid unike praksissituasjon, slik at vi kan legge til rette for sosial støtte og gode mestringserfaringer.

Det er også viktig å nevne at selvregulering er selve grunnmuren for læring, en egenskap som også har stor betydning for hvor bra man klarer seg gjennom livet. Både når det gjelder utdanning, økonomi, risiko for kriminalitet og utvikling av helseproblemer. Men selvregulering er ikke noe som kommer av seg selv. Barn lærer selvregulering av voksne som er gode på det selv (Størksen, i.d). En hovedkonklusjon i forskningen på BevissthetsTrening™ er at treningen styrker vår evne til selvregulering (Velikova og Nordtug, 2018).

Det å kunne regulere følelser, arbeide strukturert og konsentrert, samt skape trygge sosiale tilknytninger er identifisert som det viktigste vi kan gjøre for å fremme god psykisk helse og livsmestring hos barn og unge. Det etterspørres derfor en intervensjon som fyller disse kravene, og det viser forskning at BevissthetsTrening™ gjør (Velikova et al, 2017: Velikova og Nordtug, 2018).

Arbeidslivet
Angst og depresjoner er blant de vanligste årsakene til sykefravær. Dette er vondt for det enkelte individ, samtidig som det gir store økonomiske konsekvenser for samfunnet (Folkehelseinstituttet, 2012). Det å kunne forebygge angst og depresjon før det utvikler seg til sykdom og fravær vil derfor kunne gi store besparelser for arbeidsplassen og for samfunnet. Som nevnt viser forskning at BevissthetsTrening™ er et lovende verktøy for å gjøre dette (Velikova og Nordtug, 2018).

BevissthetsTrening™ har betydning for å håndtere hverdagens små og store oppgaver og utfordringer. Som for eksempel når vi skal jobbe med å nå våre mål, eller vi opplever å bli irritert på en kollega på arbeidsplassen. Det at deltakerne sitter igjen med to teknikker som kan tilpasses bruk for den situasjonen de står i, uten veiledning, gjør at BevissthetsTrening™ er vurdert som gunstig for å forsterke samarbeid og effektivitet på arbeidsplassen (Jensen, 2017).

Hjernehelse og helsetjenestene
Hjernehelse er et forholdsvis nytt begrep i Norge. Hjernehelse handler om helsetilstanden knyttet til funksjoner, sykdommer, skader og tilstander i hjernen. Dette kan være alzeimer, demens, posttraumatiske stresslidelser, depresjon, angst, oppmerksomhetsvansker og atferdsvansker - rett og slett alt som foregår i hodet (Helse - og omsorgsdepartementet, 2017).

Felles for hjernesykdommer er at de gir tap i kognitive funksjoner og kan gi endringer i personligheten. Helsetjenestene mangler kompetanse når det gjelder psykososial og kognitiv rehabilitering etter sykdom (ibid). Når det gjelder sistnevnte (styrke kognitive funksjoner) blir BevissthetsTrening™ vurdert som et lovende verktøy i behandling av hjernesykdommer, når den er integrert som en del av behandlingsopplegget (Velikova og Nordtug, 2018).

Et samfunn som gir plass til alle

I en tid med store utfordringer relatert til miljø, globalisering og samarbeid mellom mennesker med ulik kultur, etnisitet og geografisk tilhørighet, er det av stor betydning at vi utvikler det Holte (2016) beskriver som mental kapital. En utfordring er at så mange samtidig strever med psykiske lidelser, da dette medfører redusert kapasitet til å tenke smart. Alene og i samarbeid med andre.

Vi i Unique Mind ESP er derfor opptatt av å fremme god psykisk helse og livskvalitet i samfunnet.

Vårt fokus er:
- Å integrere BevissthetsTrening™ i barnehage, skole og høyere utdanning. Vi ønsker å samarbeide med forskning og praksisfeltet om økt forståelse for hvordan vi kan jobbe målrettet med psykisk helse og livsmestring på disse arenaene.
- At BevissthetsTrening™ bidrar til reduksjon av sykefravær, samt at treningen integrert i arbeidslivet, inngår som en del av arbeidet med å fremme smart tenkning i samfunnet.
- At BevissthetsTrening™ inngår som en del av langsiktige strategier for å forebygge hjernesykdommer, utenforskap og isolasjon i samfunnet.
- Å samarbeide med forskning og praksisfeltet om å skape virkningsfulle behandlingstilbud innen helsetjenestene (hjernesykdommer, rus og psykiatri).

Kort oppsummert kan vi si at når mange nok mennesker bruker mer intuisjon, kreativitet, logikk og selvregulering for å bedre sine relasjoner til andre mennesker, samt finne bedre løsninger i samarbeid med andre, vil vi skape et bærekraftig samfunn som gir plass til alle.

Referanser

Borgen, D. & Stenhaug, C. (2017). Kvalifisert for fremtiden. Oslo: Kolofon forlag.

Drugli, M.B., & Nordahl, T. (2014). Dyrk lærerens relasjonskompetanse. Psykologisk.no, nr. 10, 2014.

Falch, T., Johanessen, B & Strøm. (2009). Kostnader av frafall i videregående opplæring.Hentet 9.08.18.

Folkehelseinstituttet. (2012. 31. juli). Angst og depresjon øker risikoen for sykefravær. Hentet 9.08.18.

Folkehelseinstituttet. (2015, 9. april). Folkehelserapporten: Psykisk helse hos barn og unge. Hentet 9.08.18.

Getz, L., Kirkengen, A.L. & Ulvestad, E. (2011). Menneskets biologi – mettet med erfaring. Tidsskriftet den Norske Legeforening, 131: 683–7. doi: 10.4045/tidsskr.10.0874

Helsedirektoratet. (2013. Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013. Sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på sykdoms grupper. Hentet 9.08.18.

Helsedirektoratet. (2014). Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet. Hentet 9.08.18.

Helse - og omsorgsdepartementet. (2017). Nasjonal hjernehelsestrategi (2018–2024). Hentet 9.08.18.

Holte, A. (2016, 19. juni). Sats bredt på psykisk helse i barnehagen og skolen!

Jensen, R.A. (2017, 1. mars). Teach yourself everyday happiness with imagery training.

Nordanger, D. & Braarud, H.C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 51 (7),531–536.

Regjeringen. (2017). Flere enn noen gang fullfører videregående opplæring. Pressemelding: Nr 70-17.

Skaalvik, E.M., Federici, R.A., (2013). Lærer-elev-relasjon – betydning for elevenes motivasjon og læring. Bedre skole, nr. 1, 2013.

Størksen. (i.d). Selvregulering i tidlige år – Hvordan kan vi stimulere den? Hentet 9.08.18.

Velikova, S. & Nordtug, B. (2018). Self-guided Positive Imagery Training: Effects beyond the Emotions–A Loreta Study. Frontiers in Human Neuroscience.

Velikova, S., Sjaaheim, H., & Nordtug, B. (2017). Can the Psycho-Emotional State be Optimized by Regular Use of Positive Imagery? Psychological and Electroencephalographic Study of Self-Guided Training. Frontiers in Human Neuroscience.