Imaginær trening (BevissthetsTrening) er et lovende verktøy for å behandle fobier, angst og depresjon. De to første forskningsprosjektene er gjort på friske personer, der mennesker med begynnende symptomer på depresjon var inkludert i studiene. Det er ikke tidligere forsket på emosjonell og kognitiv utvikling når treningen er selv-guidet, slik de nå har gjort med BevissthetsTrening.
Teknikkene kan blant annet brukes til å jobbe med personlige mål, endre følelser som ligger bak negative erfaringer, eller for å få bedre relasjoner til andre mennesker. Teknikkene kan brukes hjemme i egen stue, uten behov for veiledning av terapeut. Teknikkene kan anvendes til den situasjonen som gjelder i ditt liv her og nå (tematisk tilpasning).
BevissthetsTrening er vurdert som en effektiv metode både for å håndtere hverdagsoppgaver og utfordringer, men også for å kunne endre ugunstige tankemønster. Både de store ugunstige som er et resultat av posttraumatisk stress, men også de små ugunstige som det å være irritert på en kollega på jobben.
Både de med depressive symptomer og de «friske» oppnådde en bedring innen flere mål på helse og livskvalitet. De med depressive symptomer fikk mindre depressive symptomer etter kurs. I tillegg opplevde de økt tilfredshet med livet, og de kunne lettere endre fokus fra negative til positive følelser (økt emosjonell og sosial forståelse).
De friske oppnådde en bedring på non-verbal resonering, som er en slags indikator på generell intelligens. Begge grupper oppnådde en bedring i mestringstro, mer positiv tenkning, og en forbedring av mellommenneskelige relasjoner. Hos begge grupper stemte opplevde endringer med funksjonelle endringer i hjernen.
Av noen funksjonelle endringer kan vi nevne signifikant reduksjon i insular cortex hos de med begynnende symptomer på depresjon. Dette kan forklare noe av grunnen til at denne gruppen fikk økt emosjonell og sosial forståelse, samt økt tilfredshet med livet. Insular cortex er involvert i vår regulering av følelser. Området prosesserer både negative og positive følelser.
Insular cortex spiller også en rolle når det gjelder vår sensitivitet til andres følelser. Fordi det ble funnet endringer i både insular cortex og prefrontal cortex, sammen med scoren om økt sosial forståelse, kan disse funksjonelle endringene ha sammenheng med deltakernes evne til å endre fokus fra negative til positive følelser. De fikk med andre ord større balanse mellom følelser og fornuft.
Fordi de med depresjon symptomer fikk det bedre etter kurs, er det sannsynlig at kurset vil ha en gunstig effekt også hos de med angst og fobier.
En viktig konklusjon er at treningen gir økt evne til selvregulering, en ferdighet som er avgjørende for å håndtere «livet», i et livsløpsperspektiv.