Skal vi utvikle oss må vi tørre å være nysgjerrige og undrende. Hvorfor sier jeg tørre? Jo fordi, uten at vi har tenkt over det, eller vil erkjenne det, kan det jo dukke opp ny innsikt som er ukjent. Det ukjente kan ofte gjøre oss usikre, og letteste motstands vei automatiseres; vi lar være.
Kommunikasjon
I årenes løp har det blitt mange prosesser som har omhandlet kommunikasjon, og de fortsetter fordi jeg ønsker å være i en kontinuerlig utvikling. Kommunikasjon mellom mennesker er et av de største og mest komplekse temaer, og jeg tror at det er en av vår tids største utfordring å løse. Hvis vi ser på sammenhengene av indre og ytre prosesser i lys av hjernens funksjon, er det allikevel enklere enn vi har trodd.
Jeg har alltid synes at det har vært fascinerende å se på disse prosessene og hva som skjer. Mer og mer fascinerende jo dypere inn i forståelsen jeg kommer. Utfordringene ligger i at vi alle har forskjellige referanserammer, som igjen er basert på hva vi har lært fra vi er små.
På automatikk
Tenk deg at hjernen skaper spor av lærdommer. Disse blir automatisert, altså en ubevisst atferd. Når noen forteller deg noe vil hjernen søke i arkivet. Finner den ikke en match vil den hente opp noe som ligner. Hvis hjernen ikke finner noe som ligner, kan vi ubevisst begynne å gå til forsvar av vår opplæring og de sannheter vi har. Vi må begynne å bevege oss utenfor hjernens referanseramme, og alle vil vi jo ha rett.
Følelsene våre blir involvert, og når vi sitter i en følelse, mister vi evnen til rasjonell tenkning. Det er som om vår ”sunne fornuft” forlater oss og all lærdom om god oppførsel forsvinner. I tillegg begynner vi å rasjonalisere følelsene våre med gamle spor som hjernen henter frem. Vi begynner å peke ut å finne feil hos den vi er i samtale med. Han/hun er jo…. eller sier….
Dette blir det ikke utvikling av, og dette er det som dessverre foregår i vår kommunikasjon. Alle har vi spor som hjernen følger automatisk.
En ny kommunikasjon
I mitt arbeid med å få mennesker til å tenke i nye baner, er det viktig å være klar over hva som skjer i kommunikasjon. I en innlæringsfase forsøker jeg å formidle ting på forskjellige måter, fordi jeg vet at alle jeg møter har forskjellige spor. Samtidig vet jeg av erfaring at uansett hva jeg sier og på hvilken måte jeg forteller om nye ting på, vil alltid andre tolke det jeg sier ut ifra egen referanseramme. Du har kanskje opplevd å være i samtaler som der og da synes låst eller vanskelig, eller kanskje noen har dømt deg fordi de har andre referanser og tolkninger enn deg?
Skal vi skape en ny kommunikasjon og finne nye løsninger sammen, må vi være åpen og villig for nye måter å se ting på. Vi må gå utenfor den referanserammen som hjernen har fått – den gjør nemlig det vi ber den om.
Deborah Borgen
Grunnlegger
