Jeg er lærer og spesialpedagog, og har litt ubevisst tatt ulike teknikker i bruk når jeg interagerer med elever, men etter BevissthetsTrening (Grunnkurset i DB-System® red.) er jeg så mye mer bevisst og besluttsom. Det merker selvsagt elevene. Det som nå nettopp skjedde er intet mindre enn et lite under.
Jeg hadde en time med en elev på barneskolen som strever veldig med lesing og skriving, tross årelang trening. Eleven fikk typisk nok diagnosen dysleksi og ADHD/ADD. Han er en veldig sympatisk og vennlig sjel, og svært reflektert for sin unge alder. Humor og ironi er hans kjennemerke, så det er alltid hyggelig å være sammen med han. I dag skulle vi gjennomføre en orddiktat, og det er noe han vanligvis strever veldig med, så motivasjonen er ikke stor, men han er likevel pliktoppfyllende.
Jeg snakket med han om at denne testen betyr ingenting egentlig, bare en liten test på om han husker en del av ordene vi har jobbet med i år, og for meg er det greit å se hvordan han jobber.
Han begynner nølende. Sovet er ordet han skal skrive. Er det med å eller?
Han er usikker. Jeg sier at jeg ikke alltid husker hvordan ord skrives, og at jeg da skriver ordet på ulike måter på et kladdeark og så ser jeg hva som ser mest kjent ut. Han liker den ideen og skriver ordet: Sovet, både såvet og sovet, og ser da umiddelbart at sovet ser mest kjent ut. Denne enkle teknikken virker beroligende og han senker skuldrene litt. Så sier han følgende: Jeg er ikke så god i dette.
Jeg velger da å stoppe opp litt og tar tak i den uttalelsen. Jeg snakker litt om tankens kraft og at hjernen tror det den får høre, så hvis han forteller seg selv at: «jeg er ikke god», er det det han får. Jeg forklarer litt mer om at han mister kraften sin dersom han fyller hjernen med negative tanker, og jeg ser at dette synker inn. Han smiler og begynner å si at han er ganske god til dette. Umiddelbart er det som han nå har tilgang til de riktige ordene som han har lagret et sted i hjernen, men som ikke er tilgengelig når han ikke ber hjernen om det, for nå klarer han plutselig å skrive selv de vanskeligste ordene riktig. Skjorta, gaflene, gjeter, skinte kommer som perler på en snor. Han er like undrende til dette som jeg. Av 20 ord fikk han 16 riktige, mot 5 riktige da samme test ble tatt i januar.
Forklaringen må jo være at vi mister tilgangen til ressursene våre når vi snakker oss selv ned.
Dette var en veldig morsom erfaring. Takket være BevissthetsTrening (Grunnkurset i DB-System® red.), har jeg virkelig fått noe å tenke på i dag. Tusen takk.
Varm hilsen fra Vestlandet (-:
